 En liten times kjøring vest fra vidunderlige København ligger Dragsholm Slott. Vakkert plassert et steinkast fra havet i Odsherred ruver et av Danmarks eldste slott.  Det du ser her er essensen av maten på slottet. Grønn og sort-kål, med en saus av blåskjell og rogn. "Hage på fat". Det finnes ingen sikre dateringer som forteller nøyaktig alder på slottet, men man vet at Roskildebispen Peder Sunesen fikk satt i nye vinduer på kirka si en gang mellom 1191-1214. Og de spesielle vinduene finner man igjen i sydmuren på Dragsholm. Så da antar man at slottet var under oppføring en gang rundt da. Ikke verst!  Lokal kylling servert med byggrynsrisotto og saltbakt sellerirot.
 For noen år siden brukte vi Dragsholm som innspillings-location for en spektakulær historie om norsk olje: Danmarks 7. beste kjøkken Finn-Eriks datter Filipa studerer mestrene i arbeid på "Slotskjøkkenet" White Guide, en slags Michelinguide bare for Norden, kom 1. november i år med sin oppdaterte utgave. Her er "Slotskjøkkenet" på Dragsholm ranket nummer 7 av 325 i Danmark og nummer 13. i Norden. Meget imponerende!  ⒸDragsholm SlotKjøkkensjefen heter Claus Henriksen og har bla. to års fartstid som sous-chéf ved Noma i København. Han tilhører eliten av kokker som Magnus Nilsson, Magnus Ek, Kobe Desramaults og Dan Hunter. For å nevne noen. Alle disse er kokker som faller under paraplyen "New Nordic Cuisine". Et kjøkken som oppstod i 2004 med René Redzepi, Claus Meyer og stjernerestauranten Noma. Et kjøkken som skulle fremme det beste fra Norden ut fra sesong og klima her nordpå.  Lettrøkt norsk laks, med rå jordskokk og hollandaise. Visuel tribute til Osteria Francescanas rett "Ups I dropped the lemon tart"
 I "Spisehuset" serveres det både på små to-manns bord og ved baren.
 Langtidsstekt svinenakke med brent vårløk og poteter fra hagen. Fabelaktig med vinen over.
 Eplefromasj med eple-gelé, timian og havesyré granité. Et glass Auslese så er du i himmelen.  Sorbet på syrlige pærer fra hagen og tradisjonell lemon curd og ymer-skum. Dragsholm Slot er ideelt både for firmaturer, seminarer, julebord og par-turer. Alle årstidene lever og har mangt å by på. På sommeren er det deilige strender 5 minutter å gå fra slottet. På vinteren skapes mange eventyr i form av events på slottet. Og på høsten er mat-fatet og naturen på sitt mest spektakulære.
Ta turen, vi anbefaler på det sterkeste :)
0 Comments
Årets sommer var ikke den beste, det er vel hva man på godt engelsk kaller et understatement, men vi klarte å finne noen dager med fint vær her hjemme. Og selvsagt var det oppe i nord vi fikk vår smak av norsk sommer. Vi tilbrakte ei lita uke i Bodø for å lage saker til Arctic Race og vi kunne ikke fått bedre vær enn den uka vi var der. Nydelig sol helt til siste dagen ga oss fantastiske bilder og muligheten til å lage noen fine saker.  Vi trengte jo et sted å bo da vi besøkte Bodø og vi har det gjerne som eiendomsmeglere når det gjelder hvilket hotell vi skal velge. Det som gjelder er location, location, location! Da ga valget seg selv. For når det gjelder location i Bodø så er det bare ett hotell som gjelder, Scandic Havet.  Nord-Norges høyeste bygning ligger nede ved kaien og rager 18 etasjer over Bodø havn. Som alle Scandics hoteller er også Havet et der man fort føler seg komfortabel og hjemme på rommene. Passe store, med fine, myke og store senger og et fint bad. Men det rommene på Scandic Havet har som ingen andre hoteller kan stille med er utsikten. Og for en utsikt det er! Den må virkelig oppleves.  Aller best er det å få et rom som vender ut mot havet. På en klar dag, og alle våre dager der oppe i sommer var klare, ser man den majestetiske og mystiske Lofotsveggen i det fjerne! Norge blir ikke vakrere enn dette. Men utsikten er ikke så aller vest den andre veien heller. Da er det de flotte og røffe fjellene man ser.  Frokosten er en nytelse her. Et enormt utvalg av gode og lokale råvarer gjør at man nyter morgenen så lenge man kan. Men det blir fort ganske fullt her. Det er mange muligheter for å ha konferanser og kurs på hotellet og det er ofte mange mennesker her. Men det må man jo regne med på et så flott hotell.  Det er på toppen av hotellet man trives best. Her oppe finner du restauranten Roast som serverer ypperlig mat. Restauranten har et fantastisk vinkart. Det er ikke som omfattende, men helt suverent med mange skatter til supre priser. Gå på skattejakt i Burgund ... vi bare nevner det. Prøv også kjøttet som kommer fra Jospergrillen! Det er helt nydelig. Etterpå kan du ta en drink i baren, gå ut på verandaen og nyte sola som stuper ned i havet. Et fantastisk skue. Dette er det perfekte stedet for å fotografere midnattsol på sommeren og få et glimt av Nordlyset på vinteren.  Men best av alt på Scandic Havet er folkene som jobber der. Fra øyeblikket du sjekker inn og møter de hyggelige folkene i resepsjonen til de smilende og vennlige servitørene på toppen av hotellet så føler man seg velkommen og ivaretatt på aller beste måte.   Like nedenfor det flotte Chateauet som Madame Sévigné bodde på da hun var i Grignan finner du det ypperlige hotellet Le Clair de la Plume. Midt i denne lille vakre byen ligger altså et topp hotell som selvsagt har en restaurant med en stjerne i Michelin guiden. Hotellet er som å ta et steg tilbake til 1800-tallets franske eleganse, med store flotte rom. Innredet som de ville ha gjort det under Belle Époque. Selve hotellet er delt inn i to, der hoveddelen har ni rom og privathuset har 6 rom. Vi bodde i privathuset da vi besøkte hotellet og det ligger ca 50 meter ned en koselig gate fra selve hotellet.  Men selv om rommene er fantastiske og stedet er nydelig så er stjernen på dette hotellet restauranten! Chef Julien Allano har bygget opp en restaurant i klassisk fransk stil som passer perfekt i de gamle og ærverdige lokalene Om sommeren kan man også sitte ute i den nydelige hagen og spise der, men det var litt for kaldt da vi besøkte hotellet i april. Maten er av ypperste kvalitet, basert på det rike tilfanget av lokale råvarer man finner her. I februar 2015 fikk restauranten sin første stjerne i Michelin guiden, noe som er vel fortjent.   Noen hoteller gjør litt mer inntrykk enn andre. Noen husker du rett og slett litt bedre. Det er mange grunner til det. Maten kan være veldig god, rommene flotte, personalet veldig hyggelig. Eller så kan det selvsagt være det motsatte. I Scandic Meyergården er det det positive som gjelder.  Vi i #KulTour har et ekstra varmt forhold til både hotellet, men kanskje aller mest personalet i her. I 2011 bodde vi nesten to måneder på hotellet midt på vinteren mens vi laget filmen Dunderland rett utenfor Mo i Rana. På den tiden ble vi som en ganske stor familie. Praten gikk løst blant oss alle og det var ikke den ting de ikke prøvde å fikse for oss. Da vi reiste der fra var det som å reise fra gode venner.  Litt historikk er på sin plass. Hotellet kan deles i tre deler, der den gamle delen skiller seg ut. Den er fra 1880-tallet og er virkelig et bilde på gammel eleganse og sjel. Rommen blir ikke så mye brukt lengre, men ta for all del turen inn i trapperommet, biblioteket eller spisesalen og få et innblikk i hvordan det var tidlig på 1900-tallet. Da het hotellet Heim, et passende navn.  I 1928 skiftet Tora Meyer, som drev hotellet, navnet til Meyergården Turisthotell. Etter krigen opplevde Mo i Rana en rivende utvikling. Innbyggertallet økte fra 9000 til over 25 000 på under 20 år. Det var det nye jernverket som tiltrakk folk og dermed ble det også nødvendig med oppgradering av hotellet. Med årene har hotellet flått flere rom, møterom, bar og restaurant.  I dag har Scandic Meyergården hele 260 rom, 12 suiter 17 store og små konferanserom og en stor flerbrukshall med plass til 1000 mennesker. Rommene er moderne og komfortable, senga er myk og god og badet akkurat passelig.  For oss som ofte er på hotell er frokosten litt hellig. Vi gjør oss gjerne opp en mening om hele hotellet bare basert på hvordan frokosten er. Også her leverer Scandic Meyergården. Ferskpresset appelsinjuice og muligheten til å lage vafler gir alltid bonuspoeng!  På restauranten er det Svein Jæger Hansen som regjerer slik han har gjort i over 16 år nå. Vi kommer tilbake til Svein og hans nydelige mat under Arctic Race. Da har vi to saker der Svein presenterer det beste Helgeland har å by på fra både fjell og fjord.  Og i den kategorien finner vi også Scandic Meyergården. Dette er hotellet er virkelig noe av det beste Helgeland har å by på.  Den ultimate barnedrømmen: et slott i toppen av et tre. Dypt inni skogene utenfor Brumunddal kan drømmen bli virkelighet.  Familieprosjektet til Frode Schei er noe helt for seg selv. Han har fått satt opp fem hytter åtte meter over bakken og gitt de navn etter trærne som omgir dem. Hver av tretopphyttene ligger isolert for seg selv, omgitt av spektakulær natur.   Det unike prosjektet er ikke veldig godt kjent blant folk flest, men virkelig verdt å sette seg inn i. Hver hytte er unik, både i utforming, design og særegenheter. Størrelse og antall sengeplasser varierer fra hytte til hytte. De er velutstyrte med alt man trenger for å lage et godt måltid. De har til og med dusj og toalett. Imponerende.  Glem moderne spa og fancy behandlingssentre, dette er stedet for en real romantisk get away eller weekend med gode venner. Det er noe helt eget å bo så til de grader inni naturen. Roen, stillheten og det rike dyrelivet er rett og slett helt magisk. Vi fyller bobler i glasset og nyter solnedgangen fra terrassen.  Å våkne i tretopphyttene er et kapittel for seg. For her er vi midt i matfatet til alskens fugler og gnagere. Variasjonen i fugler som svipper innom for frokost er imponerende og en ekornfamilie tok seg god tid til dagens første måltid. Fra sengeplassen kunne jeg forsiktig åpne vinduet og fange små øyeblikk med dyremagi. I tjernene rundt var det nå høysesong for rumpetroll-produksjon.   Med bare fem hytter tilgjengelig, er belegget for grunder Frode Schei ganske formidabelt. Ventetiden på enkelte hytter er på flere måneder, men avbestillinger forekommer så det er bare å følge med på nettsiden. Vi anbefaler på det sterkeste; dette har HØY #KulTour-kvalitet.   Før hver #KulTour-serie tar jeg kontakt med det franske turistkontoret i Oslo for å få hjelp til planlegging og logistikk. Det er mye som skal på plass for at reisen skal gå så greit som mulig. Vi har bare en dag til å filme hver sak så vi må være veldig økonomiske med tiden og også med hvor vi står. Det hender vi ikke får filmet alt på et sted. Det kan være mange grunner til det, vær, turister, tilgjengelighet, vi har opplevd det meste. Men hjelpen fra turistkontorene i Frankrike har heldigvis hjulpet oss unngå de verste tabbene. Sissel i Oslo er en engel som hvert år stiller opp og bruker sitt enorme nettverk for å gjøre reisen vår best mulig. Det var Sissel som introduserte oss til Isabelle i Lyon. Isabelle er vår viktigste og flinkeste hjelper i Frankrike, så bra at det kommer en egen bloggpost på henne senere. Da vi i 2013 skulle på det som til da var vår lengste tur, over to uker på veien, var det heldigvis Isabelle som fant fram til stedene som vi skulle overnatte på. Og siste natten sendte hun oss til den lille byen Saint Pierre d’Albigny og til det som er henne favorittovernattingssted i Alpene, Chateau des Allues. Et slott i Alpene, det høres jo forlokkende ut, men dette er ikke et luksushotell, dette er et typisk fransk B&B! Bed & Breakfast er noe vi kjenner godt fra England. Som halvt engelsk har jeg bodd på mange slike på barndommens ferieturer. Mang en sommernatt ble tilbrakt hos familier som leier ut ekstra rom for å tjene litt ekstra i husene man kjenner så godt fra den engelske middelklassen. Koselige rekkehus, med en stor bakgård og gjerne over tre eller fire etasjer. Franskmennene har funnet sin egen vri på B&B, selvsagt.
I følge franske regler kan ikke et B&B ha mer enn frem rom og den som leier ut er nødt til å bo i samme hus som rommene. På Chateau des Allues bor Stephane Vandeville med sin mann. Han bodde og jobbet lenge i Paris, men ble lei det stressende livet i hovedstaden, fant drømmehuset her ved foten av de mektige fjellene og slo seg til ro som B&B-vert. Det er mye som gjør dette stedet til et drømmested. Beliggenheten, den vidunderlige franske hagen og de store rommene, men det som virkelig gjør dette til en unik opplevelse er vertskapet. Det fine med å være på et sted som dette er at du deler måltidene med familien. Frokost og middag blir nytt sammen med de andre gjerne rundt et stort bord som på Chateau des Allues. Dermed vil du få anledningen til å møte nye mennesker, slå av en prat og dele et herlig hjemmelaget måltid. Og måltidene på Allues er virkelig i en egen klasse. Stephane er sjef også på kjøkkenet og så lar det seg gjøre henter han så mye som mulig av maten fra den store hagen. Det merkes på rettene, som virkelig smaker som de er laget med et varmt og godt hjerte. Og når du er ferdig for dagen og skal slå deg til ro på rommet ditt får du overnatte på et rom som er på størrelsen med en middels stor leilighet. Store, myke senger og stilfulle moderne bad. Av alle stedene jeg har bodd i over hele verden er dette ett av mine favoritter. |
