Ørkenvinen

I det siste har vi snakket mye om noe vi har valgt å kalle #KulTourSansen. Hva omstendighetene har å si for smaken av en vin. Selskapet, hvor du er når du drikker vinen, alt som påvirker sansene dine og skaper gode opplevelser; minner. I 2008 besøkte vi et stilig vin-område i Spania som het Jumilla. Et spennende sted som gav oss nydelige vin-øyeblikk og innsikt i, for oss, et helt nytt vinområde hva Spania angikk. Forventningene var derfor skyhøye når vi nylig var tilbake i Spania, og fikk fatt på noen flasker med gode minner.

Fem gode minner. Vinene til Enrique Mendoza, fra Alicante, kommer vi tilbake til i en egen blogg.

Nå er det vel strengt tatt å dra det langt å kalle dette området for en ørken, men det var det vi følte da vi besøkte dette området i 2008. Det var brennhet og vi kunne ikke forstå hvordan det var mulig for noe som helst å gro her. Og ja det blir varmt her, lett over 40 grader på vår-og sommeren, og beliggenheten bidrar til følelsen vi hadde. Jumilla er omgitt av store fjell og platåer, med vinrankene stort sett på flat mark mellom 4-800 moh.

Middelalderslottet Castillio de Jumilla ruver over byen.

Først litt fakta om dette området, som kanskje er ukjent for flere.
Det ligger i helt sør-øst i Spania, nord for regionen Murcia. Vinområdet er et av de eldste i Spania og tar navn etter den største byen i området, Jumilla, og huser drøye 3000 registrerte vinbønder. I tillegg til vin, er det dyrking av oliven og frukttrær som er greia. Jumilla har lange, varme somre og kalde vintre. Det kan også være store temperaturforskjeller i løpet av ét døgn, gjerne 20 grader eller mer. Noe som igjen minner om ørkentilstander. Alt regnet kommer stort sett på vår og høst, men overstiger sjelden rundt 300mm i året. Til sammenligning har Bergen i snitt 2250mm årlig. Området tillater en rekke druesorter og blandinger, men den mest særegne er uten tvil Mourvèdre, som står for 85% av vinstokkene som plantes.

Jordsmonnet i Jumilla er tøffe saker. Det er mørkt, innimellom nesten sort, og har en stor bestanddel rød kalkstein. Og det er disse som gjør at det i det hele tatt er mulig å dyrke vin her. For de har en strålende evne til å bevare fuktigheten i jorda, sånn at vinrankene har noe å drikke i de lange tørkeperiodene. 10 poeng til naturen! Og denne ekstreme formen for dyrking speiles selvsagt i smaken. De hvite vinene preges ofte av deilig tørket frukt, i en herlig miks med ferske hvite frukter og sitrus. Røde fra Jumilla er et kapittel for seg selv. Mourvèdre (også kjent under navnene Monastrell og Mataró) er en vill og gøy drue. Den dyrkes i flere land, og er pop blant annet i Frankrike, California og sør i Australia. Men det er stor enighet om at druens opprinnelse er Spansk, og den stortrives i de tøffe forholdene som Jumilla har å by på. Mourvèdre gir ofte jordlige aromaer, sammen med viltkjøtt og skog. De er ofte svært tanninrik og høye på alkohol. Alt i alt er dette deilige matviner og som tåler lang lang lagring.

Vi har valgt oss to hvite og én rød til smakingen.

SMAKSNOTATER

Bodega Casa de la Ermita

Dette var vinhuset vi besøkte i 2008. Et relativt ungt vinhus. De startet i 1999, driver økologisk og jobber med topp moderne utstyr. De har spesialisert seg på Mourvèdre-drevne viner, til fornuftige priser. Men de lager også litt hvitt. 

Casa de la Ermita Blanco 2014

Gyllen gul. Vill duft av tørket frukt og hvit pepper. Hint av sultanrosiner. Rik og svær i munnen. Bløt og plaskete stil, med fin syre og lang finish. Deilig sitrus hele veien i ettersmaken. Artig!
Vi lot den stå til dagen etter i kjøleskap, for å se hva som skjedde. Og for en utvikling! Plutselig er det duft av bestemors engelske marmelade og enda mer tørket frukt og sultanrosiner. Kan nesten minne litt om duften til en ung Madeira. Lang og tørr finish, med delikat syre og smashing balanse. Tøft!

​La Hormiga Roja 2015
​
Klar, blank med et svakt lysegrønt skjær. Vegetalsk på duft, med sitrus og aprikoser. Litt lukket og ung i stil. Bløtt anslag i munnen. Rik og pen syre. Hint av epler fra Hardanger. Merkelig. Vi lar den så stå et døgn i kjøleskapet. SÅ skjer det ting! Dagen etter er den blitt en fruktbombe på duft. Stor duft av rød grapefrukt, med noen tropiske aromaer på slep. Aldeles nydelig. Ingen stor matvin, men gøy å drikke alene uten for mye støy.

Casa de la Ermita Crianza 2003

Familiens flaggskip. 13 år gammel og silkemyk. Laget på 65% Petit Verdot og 35% Mourvèdre. Dyp rød, med rubinrød kant. Duft av skogbunn, nyknuste blåbær, røykt eik og hint av orientalske krydderier. Bløt og herlig i munnen, med en overraskende god slump tanniner fortsatt herjende rundt i flaska. Matvin par excellence. Tåler kraftig krydret kjøtt, som f.eks. barbecue eller den norske klassikeren "Jegerbiff".

De flotte minnene vi hadde fra vårt besøk i 2008 fikk ny giv. År med vinopplevelser og bredere erfaring har gjort det litt lettere å skjønne seg på disse komplekse vinene fra Jumilla. Vi har lagt et knippe flasker i vinskapene våre og ser frem til å følge utviklingen i årene som kommer. Jumilla, we'll be back!

Jumilla på Polet

Vinmonopolet har en rekke viner fra Jumilla på sin bestillingsliste. I skrivende stund får vi 19 treff for dette området. Nå skal det sies at mye fra Jumilla er fra middels til dårlige saker. Store kooperativ som selger rød juice som knapt kan kalles vin. Så styr unna de rimeligste og tenk kvalitet. I tillegg til Casa de la Ermita kan vi anbefale vinslottet
​Casa Castillo og deres Las Gravas 2012, El Molar 2013 og Pie Franco fra 2010. Helt fantastiske viner. Enjoy & Have Fun :)

De vakre vinmarkene til Casa Castillo i Jumilla