#KulTour SMAK - Hull

Byen ingen ville bo i. På topp på alle versting-listene og med arbeidsledighet man ikke trodde var mulig. Men så kom dagen som skulle endre alt. Dette er vår historie om Hull, UK City of Culture 2017 - sett gjennom et kulinarisk blikk

Du kan også lese hele saken under video-vinduet.

SMAKEN AV HULL

​Hull er nok ikke den mest berømte byen i England, men den har en veldig spesiell plass i mitt hjerte. Det var nemlig her min far ble født og hver sommer da jeg var liten besøkte vi mine besteforeldre her. Mye, veldig mye faktisk, har skjedd i denne byen siden jeg var liten. Hull er på vei til å reformere seg selv, både selve byen, men også maten og drikken som definerer byen. 

​For å forstå hva smaken av Hull er er det nyttig å se litt tilbake i tid. For Hull er en gammel by. I 1299 kjøpte Kong Edvard den første et kloster her og kalte stedet King’s town upon Hull, eller Kingston upon Hull, som det heter den dag i dag. Opp gjennom årene har havet vært viktigste inntektskilde for byen. Mang en seilskute forlot denne byen på søken etter eventyr i forjettede land, på eventyr, utforsking eller hvalfangst. Senere ble fiske viktigste inntektskilde og det var det helt frem til torskekrigene med Island på 50-, 60- og 70-tallet. Etter dem stoppet fiske helt opp og byen opplevde sin verste nedgangsperiode noensinne.

​I mange år lå Hull på toppen av listene ingen ville ligge på toppen av. Verste by å bo i, vokse opp i, mest arbeidsledighet, Hull toppet alle disse og det gjorde noe med selvtilliten til de som bor her. Men så i 2013 vant byen retten til å være Storbritannias kulturby i 2017 og etter det har enorme oppussinger startet. Som det gamle fruktmarkedet der det er masse oppussing på gang. Når 2017 starter vil gater som denne være proppfull av små og spennende kafeer, butikker, mikrobryggerier og restauranter. Men også i sentrum av byen ser man hvordan gatene blir nye og fine. I 2000 var Bergen Europeisk kulturby og vi fikk førstehåndserfaring i hva det vil si for en by, ikke bare for kulturlivet, men også for selve byen og innbyggene. 2000 var et strålende år i Bergen, men for alle i Hull betyr kulturbystatusen nok enda mer enn den gjorde for bergenserne. Det faktum at de har fått høre hvor forferdelig byen deres har vært har tært på og nå er man klare for å vise verden at dette er et flott sted å være.

​​Det første man opplever når man kommer hit er optimismen til de som bor her. Hull er på vei opp og de har et brennende ønske om å vise seg frem Her er de drit lei det gamle inntrykket av en nedslitt og gammel by. Kulturbystatusen har gitt selvtillit til å igjen vise seg frem, til å tørre å stole på det man har her. Det viser seg også i smaken. Men samtidig er det vanskelig å få tak på hva som er smaken på Hull, for her er man i en rivende utvikling der man forsøker seg frem.
Det er rett og slett slik at Smaken av Hull ikke helt finnes ennå, den blir skap av de som bor her nå. Og det, det er spennende!

​Et godt bilde på at byens #SMAK er under utvikling er pizzaen vi smakte på Butler Whites, i det gamle fruktmarkedet. Kokk Chris Eastaugh serverer en tynn, crisp deilig bunn med kyllingfilet langtidskokt i lokalt øl, toppet med en søt-salt bacon-marmelade og blodfersk mozzarella. Erkebritiske smaker, tatt inn i en spennende kontekst.

​Byens eneste anbefaling i Michelinguiden er 1884 Dock Street Kitchen.

Også det i det gamle fruktmarked området, som du bare vet snart vil være et slags mini Meatpacking district ala New York. Rustikt og stilfullt brasseri med en meget dyktig kvinnelig chéf bak grytene. Her eksperimenteres det både med mat og drikke. Du bare merker at de er på vei til å finne sin smak. James Birch styrer restauranten og har en visjon om at dette stedet skal være sentralt i en revolusjon for både bildet av Hull som matby og også påvirke de som allerede bor der. Rett og slett forandre paletten til i Hull og gjøre den mer kompleks, mer spennende. 

​Da vi var der fikk vi først servert Nordsjø-kveite med jordskokker, purre, trompetsopp, sjøgress og sprøstekte snegler. Litt mye sjøgress, men herlig kveite servert med en spennende Chardonnay fra Israel. Så kom Hummer fra østkysten på bordet, servert med Lindisfarme østers, fenikkel, créme fraiche, caviar, redikk og agurk. Østersen er diger men deilig, ellers er kombinasjonene litt over alle hauger. 
Filet av hjort, fra gård. Servert med selleri, fersken, svartkål, hasselnøtter og fondant potet. Ikke ofte man trenger å spise oppdretts-hjort, men deilig og mørt og elegant vin-pairing fra Rhône-dalen.
En nydelig middagsopplevelse og en perfekt avslutning på vår tur til Hull.

​Vi anbefaler alle en tur til Hull og kanskje spesielt i 2017. Det kommer til å være et år der de kulturelle høydepunktene kommer til å stå i kø. Hull er redefinert seg selv og ikke bli overrasket om nettopp Hull havner på toppen av lister på byer man bare må besøke!