Den blå vinen

Sommerens hype på vinfronten er denne blå vinen. Jepp vi tuller ikke; blå vin! Dette kan vi ikke la passere i stillhet. 

Det du ser her et nøye planlagt markedsføringsstunt som skal få unge, kjøpesterke hipstere til å belme nedpå blå vin, kontra rød og hvit. Alt dette kunne man skrevet mye gøy om, men vi skal konsentrere oss om vinen som produkt.

​Vinen er utviklet i Spania og er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Baskerland, en gruppe matforskere og selskapet Gik, som først hadde ideen til produktet. Det mest iøyenfallende er selvsagt fargen. Denne flotte azurblå fargen får man ved å blande anthocyanin, et pigment i det røde drueskallet, med fargen indigo som man utvinner fra Isatis tinctoria planten. Deretter søter man vinen med et kunstig søtningsstoff uten kalorier og vips har man tryllet frem en ny farge. På hjemmesiden til vinen fremhever de fordelene med kunstig søtningsstoff siden verden sliter med mye overvekt.

"Å spise med øynene"

Dette er et av slagordene til den nystartede Matkanalen. Og her i ligger litt av hovedproblemet med denne vinen. For når det vi putter i munnen ikke samsvarer med det hjernen forventer, blir det fort krøll. 

Husker du denne? Crystal Pepsi.
Et lignende stunt som fant sted i 1992. Dette smakte altså som helt vanlig Pepsi, men så ut som Sprite. Det var en helt merkelig følelse å drikke dette. Smaken sa det ene, det visuelle sa noe annet. Men hypen gjorde at Crystal Pepsi solgte som hakka møkk i starten, før det falt som en stein og året etter forsvant den fra markedet.

Vino Azul er for oss i samme gate som Crystal Pepsi. Det ser ut som spylerveske, men smaker hvitvin. Nuvel.For å gjøre dette bredt og fint, inviterte vi med oss et lite folkepanel og skred til verket.

SMAKSNOTATER

​Marqués de Alcántara Vino Azul 

#KulTour:
Azurblå og klar på farge. Fremtredende duft av vingummi og søte hermetiserte frukter. Hint av neglelakkfjerner. Rotete anslag i munnhulen med smak av vingummibjørner og sitrondrops. Vinen har ingen lengde, da smaken blir liggende igjen på tungen. Den oppfører seg mer som en leskedrikk som prøver å skylle vekk snoprester i munnhulen. Litt syntetisk ettersmak med noe sitrus.

Folket:
Duft av vingummi. Ser ut som spylerveske og Smirnoff Ice. Smaker godt umiddelbart, men snart slår den seg i munnen og blir syntetisk og merkelig på smak. Smaker snop.

"Føler at dette er en sånn vin som man får i gave og som blir liggende bakerst i skapet til et eller annet seint nachspiel dukker opp"

"Dette treffer nok helt perfekt i Paradise Hotel-gata"

I følge markedsføringen skal vinen passe til hamburger, sushi, nachos, pasta carbonara og røykelaks. Imponerende.
Vi tenker den i beste fall kan passe til smågodt.

Vi er opptatt av gode råvarer fra et sunt og naturlig landbruk. Denne vinen representerer mye av det motsatte. I dag er det tillatt med hundrevis av tilsetningstoffer i vin, men trenden er mer og mer tilbake til det naturlige. For de som er opptatt av dette og for de som synes det er alright at vin er rød eller hvit, så styr unna! For de som har blå som favorittfarge og en kjærlighet til spylerveske; kjør på!