This is the good stuff, the originals. Tacos as they were designed to be enjoyed. Simple, delicate and stuffed with beautiful flavours. Quite a stretch from the super popular, mainstream tacos most of us dish up once a week. So what happened? 

The cooking style with the same nick name, however, originated in the early 1900 with the Tejanos; Texans of Spanish descent. They resided in the South of Texas, between San Antonio and the Rio Grande Valley. Now, in this area the cuisine was known for having little variation, and frankly being quite boring. So when the Tejanos stated to bring Mexican influences into their cooking, it instantly became very popular. The use of different chilies, fresh fruit and cilantro became essential to the new style. 

Throughout the 19th century the cooking style evolved further. A game changer was the introduction of cumin, which was rarely a part of the Mexican cuisine. It's strong flavour became a signature for the new order and in the 20th century introduction of melted cheddar cheese kind of topped it all. In later years the use of sour cream has also become popular, removing it even further from the original style. 
Now, new styles and fusion cuisines are a nice addition to the worlds food scene, but having a look at the roots of modern day favorites is always interesting. And to do so, we travelled to the remote Mexican countryside.

- a well known term. In Mexico, however, this is easier said than done, being an American super holiday destination. In big cities like Acapulco, Cancun and Puerto Vallarta you'll struggle to find the real deal. Because here the Americans feast, and they want cheese, cumin, sour cream and fat. And so it be.
But heading about three hours south of Puerto Vallarta by car, changes everything.

This is farmland. They grow real food, they cook authentic stuff and the living is easy. Quite enjoyable, if you ask me.
This is a traditional Taqueria, a place that sells tacos. Only that, and beer. It's always set up outside on the street, hence the slang "Street Tacos". It's a popular venture, both among the locals and the few tourists that pass by.

The tortillas are baked thinly, abut the size of a hand palm, and then fried. Even though it's not deep fried, it's still an oily affair. 

A plain start, this is how it's served. The small size of each single taco, makes this more of a tapas adventure, than anything else.

Most of the time the meat is only flavoured with salt and pepper, whilst chicken often is marinated in a red salsa project. Chorizo has so much flavour on it's own, that no extra is needed. 

The dish is quite simple, but incredibly full of flavours. The delightful meat and freshly made hot sauces shine in this dish. The onions provide the necessary crunch and cilantro takes us instantly to Mexico, if you're not there I mean :)

Surf the Web for cool recipes, there's plenty going around, and have yourself a piece of the real deal next time taco cravings hit. 

Enjoy

Midt i England ligger Bradford. En ganske anonym by, men med en usedvanlig twist. Det oppdaget vi da vi dro for å finne smaken av Bradford.

Indisk mat, Indisk kjøkken. What's not to like? 
Vi elsker krydderiene og uttrykket som ligger i matkulturen fra India. Men ofte velger vi dette vekk... Enorme mengder olje, fett og fløte har gjort indisk mat til et lite problembarn for oss. Smakene er fabelaktige, men mettheten blir overveldende. Alltid.
​
Vi befinner oss nå i Bradford, curry-hovedstaden i England, for å grave i historien til dette fascinerende kjøkkenet og ikke minst undersøke om indisk mat kan være raffinert?

Bilder som dette skriker ikke "Indisk" for oss, og sikkert ikke for dere? Disse er fra de første opptakene til #TASTE BRADFORD i går kveld. Restauranten Prashad er den eneste av Bradfords utallige Indiske restauranter, med omtale i Michelin Guiden. En sanseopplevelse av dimensjoner. 

Forførende, eksotisk og meget inspirerende. Vi ville bare dele disse "appetittvekkerne" med dere og lover en spennende episode i nær fremtid :)

​Hull er nok ikke den mest berømte byen i England, men den har en veldig spesiell plass i mitt hjerte. Det var nemlig her min far ble født og hver sommer da jeg var liten besøkte vi mine besteforeldre her. Mye, veldig mye faktisk, har skjedd i denne byen siden jeg var liten. Hull er på vei til å reformere seg selv, både selve byen, men også maten og drikken som definerer byen. 

​For å forstå hva smaken av Hull er er det nyttig å se litt tilbake i tid. For Hull er en gammel by. I 1299 kjøpte Kong Edvard den første et kloster her og kalte stedet King’s town upon Hull, eller Kingston upon Hull, som det heter den dag i dag. Opp gjennom årene har havet vært viktigste inntektskilde for byen. Mang en seilskute forlot denne byen på søken etter eventyr i forjettede land, på eventyr, utforsking eller hvalfangst. Senere ble fiske viktigste inntektskilde og det var det helt frem til torskekrigene med Island på 50-, 60- og 70-tallet. Etter dem stoppet fiske helt opp og byen opplevde sin verste nedgangsperiode noensinne.

​I mange år lå Hull på toppen av listene ingen ville ligge på toppen av. Verste by å bo i, vokse opp i, mest arbeidsledighet, Hull toppet alle disse og det gjorde noe med selvtilliten til de som bor her. Men så i 2013 vant byen retten til å være Storbritannias kulturby i 2017 og etter det har enorme oppussinger startet. Som det gamle fruktmarkedet der det er masse oppussing på gang. Når 2017 starter vil gater som denne være proppfull av små og spennende kafeer, butikker, mikrobryggerier og restauranter. Men også i sentrum av byen ser man hvordan gatene blir nye og fine. I 2000 var Bergen Europeisk kulturby og vi fikk førstehåndserfaring i hva det vil si for en by, ikke bare for kulturlivet, men også for selve byen og innbyggene. 2000 var et strålende år i Bergen, men for alle i Hull betyr kulturbystatusen nok enda mer enn den gjorde for bergenserne. Det faktum at de har fått høre hvor forferdelig byen deres har vært har tært på og nå er man klare for å vise verden at dette er et flott sted å være.

Også det i det gamle fruktmarked området, som du bare vet snart vil være et slags mini Meatpacking district ala New York. Rustikt og stilfullt brasseri med en meget dyktig kvinnelig chéf bak grytene. Her eksperimenteres det både med mat og drikke. Du bare merker at de er på vei til å finne sin smak. James Birch styrer restauranten og har en visjon om at dette stedet skal være sentralt i en revolusjon for både bildet av Hull som matby og også påvirke de som allerede bor der. Rett og slett forandre paletten til i Hull og gjøre den mer kompleks, mer spennende. 

​Da vi var der fikk vi først servert Nordsjø-kveite med jordskokker, purre, trompetsopp, sjøgress og sprøstekte snegler. Litt mye sjøgress, men herlig kveite servert med en spennende Chardonnay fra Israel. Så kom Hummer fra østkysten på bordet, servert med Lindisfarme østers, fenikkel, créme fraiche, caviar, redikk og agurk. Østersen er diger men deilig, ellers er kombinasjonene litt over alle hauger. 
Filet av hjort, fra gård. Servert med selleri, fersken, svartkål, hasselnøtter og fondant potet. Ikke ofte man trenger å spise oppdretts-hjort, men deilig og mørt og elegant vin-pairing fra Rhône-dalen.
En nydelig middagsopplevelse og en perfekt avslutning på vår tur til Hull.

​Vi anbefaler alle en tur til Hull og kanskje spesielt i 2017. Det kommer til å være et år der de kulturelle høydepunktene kommer til å stå i kø. Hull er redefinert seg selv og ikke bli overrasket om nettopp Hull havner på toppen av lister på byer man bare må besøke!

I vår første episode besøker vi den fantastisk vakre Helgelandskysten. Sammen med mesterkokk Svein Jæger Hansen fra Scandic Meyergården undersøker vi SMAKEN av Helgeland. Og vi starter med havet rundt Polarsirkelen.

Helgelendingene bor bokstavelig talt midt i matfatet. Med kort vei fra fjord til fjell er det et vell av lokale råvarer i fokus. 

Rett ved den berømte fjellformasjonen Hestmannen, besøkte vi Kvarøy. Her driver de med laks og kamskjell, i helt magiske omgivelser. 

#KulTours SMAK kommer på TV 2 under Arctic Race i august. Vi gleder oss stort til å vise frem hjemtraktene til regissør og fotograf Finn-Erik.