Ta plass på vintoget i Harstad!

I fjor lagde vi saker for første gang til Arctic Race. Å få oppleve Nord-Norge i all sin prakt var en stor opplevelse. Menneskene, naturen og maten gjorde det hele til en spektakulær opplevelse. Vi viste at naturen var spektakulær og at menneskene var positive og sjarmerende, men det vi ikke visste var hvor sinnssyk god maten er og da kanskje spesielt i Harstad.

​Under researchen til saken vi skulle lage om Harstad kom det frem at de har hele fire gourmet-restauranter! Saken vi lagde fra Harstad er utvilsomt en av mine favorittsaker og oppholdet i Harstad ga virkelig mersmak. Så da Trond Dahle, Mr. De Fire Roser, inviterte oss opp på Arktisk Vinfest, var vi ikke sene om å si ja. En helg med god mat og drikke sammen med herlige harstadværinger høres ut som en fortreffelig helg! Og det ble det. Vi kommer til å blogg mer fra Harstad, men begynner med en rapport fra Vin-toget som gikk av stabelen på fredagen.

​Programmet for oss var ganske greit. Vi ankom torsdagen for å gjøre en gjennomgang av vintoget, filme litt og lage en kort liten sak som skulle sette i gang selve vintoget på fredagen. Et vintog er akkurat det det høres ut som, en rekke fine folk som går i tog fra utested til utested og smaker på vin fra produsenter fra hele verden. Over 200 hadde meldt seg på i Harstad og vi samlet oss i en av de mange store salene på Hotel Arcticus. Her ble vi delt i grupper og fikk et glass Petit Chablis mens vi ventet på starten. Vi viste vår lille gjennomgang av løypa som vi gjorde dagen før og satte stemningen. Ikke at det trengtes så mye. Folk var i kjempehumør og klar for å smake seg gjennom åtte stoppesteder før det ble en matbit på Scandic Harstad til slutt.

I samlet tropp på ca 25 personer gikk vi til vår første stopp De Fire Roser, naturlig nok siden Trond var guiden vår. Her fikk vi servert en nydelig italiensk vin kalt Rossojbleo fra Sicilia og produsenten Gulfi. Lett og elegant, en herlig start på toget for vår del.

​Men vi må av gårde. 20 minutter er satt av til hvert sted, nok til å smake og få en innføring fra vinmaker eller importør. Neste stopp er Umami. Her venter Fontanafredda fra den kanskje mest kjente vinregionen i Italia, Piemonte. Vi fikk smake på toppvinen deres, en Barolo fra 2007. Barolo er en av mine favoritt-viner, men de trenger tid i kjelleren. Denne skal få bli en fem til ti å til før jeg åpner neste flaske, men veldig morsomt å få smake nå. Man kjenner kvaliteten fra dette toppområdet, selv om vinen ennå er ung.

​Vi holder oss i Italia på neste stopp også som var Bark. Nå fikk vi servert nordmenns nye favoritt, en Ripasso, kjent for sin sødme. Jeg skiller meg nok litt fra den norske smaken her, for dette er ikke min greie. I stedet ble det tid til å bli kjent med noen av de som var med toget. Det fine med slike tog er at man møter så mange forskjellige og fine mennesker. Noen feiret bryllupsdagen sin med en vinhelg i Harstad, andre var ute for å lære litt mer fordi de jobbet i bransjen. En herlig blanding av gode folk.

​Veien gikk så til Verftet. Her fikk vi smake en amerikansk vin kalt The Velvet Devil. Merlot var druen i fokus her og vinen var en fruktig affære. Charles Smith er vinmakeren, en tidligere manager for rockeband som nå heller laget vin. Potensialet er absolutt til stede i vinene hans. Dette vil jeg smake mer av.

Vi popper innom Gründer Bar. Her fikk vi en spansk vin fra Rioja kalt Vivanco. Typisk spansk, med sterke eiketoner som gir en klar vanilje smak. Ikke helt i min gate dette.

​Neste stoppested serverer en veldig enkel tysk vin som bare het Festival vin. Basert på Spätburgunder-druen, det tyskerne kaller Pinot Noir, var dette nesten for saft å regne. I vår gruppe var vi skjønt enig om at dette var dårligste vinen til nå. 

Puben Thor, oppkalt etter Thor Hushovd, var neste stopp. Her hadde de chilensk vin fra Cono Sur. En Pinot Noir. Elegant og overraskende kjølig. Slett ikke verst. Men nå merkes det fort at stoppestedene er blitt mange. Praten går løsere og raskere, konsentrasjonen over vinene er ikke den samme som i begynnelsen.

På endestasjonen var det godt å få en klassisk Bordeaux. På Bar Harstad ventet Chateau Mercues på oss. Jeg har drukket forskjellige årganger av denne vinen i over ti år nå og det er alltid god kvalitet. 

​Heldigvis var det kort vei fra Bar Harstad til Scandic hotellet og den store salen der som var siste stopp. Her fikk vi servert litt lett mat, Inge Bremnes underholdt og praten gikk lett rundt bordet. Alle var skjønt enige om at dette hadde vært en strålende aften!